Ray Davies og The Kinks, glemte rockelegender?

I første halvdel av 60 årene, grodde det fram det som vi i dag kaller ”THE BRITISH INVASION OF ROCK”, med grupper som The Beatles, The Rolling Stones og The Who. Tre grupper som satt standarden for europeisk rock, med låtskrivere som alle hadde sin egen stil, som igjen var basert på amerikansk blues og rhytm and blues.

Mange grupper ble dannet og forsvant like fort og har i dag kanskje gått inn i den berømte glemmeboken.

En gruppe som nesten har kommet i den kategorien er The Kinks, med låtskriver og vokalist Ray Davies i spissen.. The Kinks er for mange blitt prototypen for den erke-engelske rocken. Mens de fleste band på den tiden, baserte sine låter på amerikansk rock, gikk The Kinks over fra å være et vanlig rockeband, til å bli et STORYTELLER BAND, ikke minst, takket være Ray Davies samfunnssatiriske tekster.

Etter hitsingler som ”You Really Got Me” og ”All Day And All Of The Night”, begynte Ray Davies å skrive tekster om livet rundt seg, det være seg engelsk konservatisme, med sterk snert og kritikk, eller om dagliglivet på skyggesiden i etterkrigstidens London. Tekstene hadde elementer fra barndommen, livet om det å være arbeidsløs, spark mot den fremtredende trendsettingen fra Carnaby Street, (60tallets motemekka på godt og vondt). Hvem husker ikke den satiriske ”A Dedicated Follower Of Fashion” ?

Livet på skyggesiden med ”Dead End Street”,som så billedlig beskrev det å være arbeidsløs, blakk og om det å bo i en på det nærmeste kondemnerbar leiegård i nordøst London.

Eller ”Sunny Afternoon”, hvor han sparker litt mot det engelske skattesystemet på 60tallet. Den humoristiske ”Autumn Almanac” som så herlig beskriver engelske småby tradisjoner og om det å bli eldre i et konservativt England.

Det hverdagslige London, glemte han heller ikke. I en låt som ”Waterloo Sunset”, beskriver han med innblikk og følelse en liten kjærlighetshistorie rundt Waterloo
Station. Alle som har vært i London kjenner seg igjen i den låten.

Livet på nattklubber i Soho tar han for seg i ”Lola”. Historien om transvetitten Lola og livet rundt dette miljøet innerst i Soho ble en stor hit for The Kinks, et tabu emne som medførte radioboycott av låten. Teksten i Lola, var som hentet ut av en Charles Bukowski roman.

Ray Davies er regnet som en av tidenes beste låtskrivere og har i tiden etter The Kinks fortsatt som soloartist. Senest i 2008 kom albumet ”WORKING MAN’S CAFE”, som viser at Ray Davies fortsatt har ting å si. En CD som virkelig gir valuta for pengene til de som verdsetter kvalitetstekster og behagelig laidback rock.

The Kinks og Ray Davies historie noe som sjeldent formidles fra scenen. Dette skjer i høst, følg med i lokalavisen.